Braathes sikkerhetsordbok

Når angriper forsøker å få tilgang til en konto ved å prøve alle mulige passordkombinasjoner, ved hjelp av dataverktøy kan enkle passord knekkes på null komma niks. Det er derfor din leverandør ofte ber deg ha minst XX tegn, spesialtegn, store og små bokstaver, tall og alle mulige merkelige kombinasjoner av disse.

Når et nettverk av datamaskiner som er infisert med skadelig programvare kontrolleres av en angriper. De brukes ofte til masseangrep som for eksempel DDoS-angrep (forklart nedenfor).

Dette er uautorisert distribusjon av konfidensielle eller sensitive data, vanligvis som følge av brudd på datasikkerhet.

Dette er et angrep der mange datamaskiner eller enheter blir brukt til å overbelaste (ved å sende svært mange samtidige forespørsler til for eksempel) en nettside eller tjeneste med trafikk, slik at den blir utilgjengelig for legitime brukere. Dette er en metodikk som ikke nødvendigvis koster mye for en angriper.

Direktørsvindel er svindel som gjennomføres ved hjelp av e-post eller SMS fra angripere som utgir seg for å være en i ledelsen i bedriften. Dette blir vanligere og vanligere. Mange opplever rare forespørsler som: “Kan du kjøpe et gavekort á 1500 kr til alle ansatte på denne avdelingen?” eller at de ønsker at økonomimedarbeider skal betale en faktura eller overføre penger til en ukjent konto som aldri er brukt før. I en stresset hverdag kan det være fort gjort å gå på en slik svindel, og virksomheten kan dermed påføres økonomisk tap.

Dette er når noen stjeler personlig informasjon, som navn, fødselsdato eller personnummer, for å utføre svindel eller kriminelle aktiviteter i ditt navn.

Kontonummersvindel er når angripere bruker e-posten til noen du stoler på til å endre kontonummer for utbetaling av lønn eller innbetaling av faktura. Det betyr at lønnen til ansatte som blir utsatt for dette går til en ukjent konto og er tapt. Eller at leverandøren aldri fikk pengene da bedriften betalte fakturaen.

Malware er skadelig programvare som er utviklet for å infiltrere eller skade datamaskiner og nettverk. Dette inkluderer blant annet virus, trojanere og spyware.

Phishing er en teknikk der angripere prøver å lure deg til å gi fra deg sensitive data, som passord og kredittkortinformasjon, ved å late som de kommer fra en pålitelig kilde. Phishing er ofte brukt i forbindelse med mailsvindel, mens smishing er betegnet som SMS-svindel. Vil du lese mer om phishing? Ta en titt på blogginnlegget vårt her.

Ransomware er en type malware som krypterer filene dine og krever løsepenger for å dekryptere dem. Det er en form for digital utpressing.

Dette er en generell betegnelse for skadelig programvare, som inkluderer virus, ormer, trojanere og spyware, som er utviklet for å skade datamaskiner eller stjele informasjon.

Phishing er en teknikk der angripere prøver å lure deg til å gi fra deg sensitive data, som passord og kredittkortinformasjon, ved å late som de kommer fra en pålitelig kilde. Spearfishing er en enda mer utspekulert metode. Da vil angriperen bruke lang tid på å bli kjent med en virksomhet eller en spesifikk person som jobber der og bli kjent med handlingsmønstre over tid for å lure til seg sensitiv data. Angrepet kan sannsynligvis også gjøre større skade ved et spearfishingangrep enn et vanlig phishingangrep.

Spoofing er en måte svindlerene bruker for å utgi seg som en aktør du stoler på. Da bruker de norske telefonnumre som er registrerte på aktører som f.eks. politiet. De sier også at de ringer fra aktøren de har hentet nummeret fra. Ofte ber de om informasjon som personnummer, kortnummer eller annet og forklarer i hvilken sammenheng de trenger informasjonen for å virke troverdige.

Svindlerne bruker en programvare som maskerer det originale nummeret de ringer fra. Derfor kommer det korrekt nummer opp hos deg.

Vhishing er svindel over telefon. Gjennom lure triks og manipulasjon kan svindleren skissere en fiktiv hendelse for å få deg til å oppgi personlig informasjon som personnummer, kortdetaljer eller lignende. Nå kamuflerer de sine utenlandske eller ukjente numre med norske numre som du finner på nettet.

Et virus er en type malware som kan replikere seg selv og infisere filer og datamaskiner, ofte med hensikt å ødelegge data eller stjele informasjon.

Dette er en sårbarhet i programvare som blir kjent for angripere før utviklerne har muligheten til å lage en patch eller oppdatering for å løse problemet/tette sårbarhetshullet.

Et eksempel er da det mye brukte programmet Apache Log4j viste seg å ha sikkerhetshull. Når det da varsles om, er hackerne raskt ute med å angripe for å få det de vil ha, og mange ser på det som et kappløp med klokka for å få oppdatert så raskt som mulig. Les mer her om hendelsen.

En brannmur er en sikkerhetsmekanisme som kontrollerer og begrenser trafikk mellom et eller flere datanettverk og internett for å beskytte mot uautorisert tilgang.

Flerfaktor autentisering (MFA) inkluderer den allerede kjente to-faktor autentisering (2FA). Med flerfaktor autentisering legger du til flere ekstra lag med sikkerhet. MFA krever at du som bruker gir to eller flere former for autentisering før du får tilgang til en konto eller tjeneste.

Dette kan inkludere noe de vet (passord), noe de har (en engangskode som sendes til en mobilapp eller en e-post), eller noe de er (biometrisk autentisering som fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning). Fordelen ved å innføre MFA er at det blir mye vanskeligere for personer med onde hensikter å få tilgang til dine online kontoer, selv om ditt passord skulle bli lekket eller gjettet av datamaskiner.

Kryptering er prosessen med å konvertere data til en uforståelig form for å beskytte det mot uautorisert tilgang. Bare de med riktig nøkkel kan dekryptere dataene.

Passordstyrke refererer til hvor sikkert et passord er, basert på lengde, kompleksitet og tilfeldighet. Sterke passord er viktige for å beskytte kontoer. Lenge siden du oppdaterte passordet ditt? Da anbefaler vi å lese litt om passordhygiene her.

Dette er programvareoppdateringer som inkluderer rettelser for kjente sikkerhetsproblemer. Å installere dem så fort de kommer er viktig for å lukke sårbarheter raskt. Å lukke slike sikkerhetshull kalles gjerne for “patching”.

Sikkerhetskopiering betyr å lage kopier av viktige data for å gjenopprette dem i tilfelle tap eller skade, for eksempel ved et ransomware-angrep.

2FA er en sikkerhetspraksis der to separate metoder brukes for å bekrefte identiteten din, vanligvis noe du vet (passordet ditt) og noe du har (f.eks mobilapp eller nøkkelkort). Kombinasjonen av de to metodene gjør det vanskeligere for noen som sitter et annet sted i verden uten fysisk tilgang på mobilen din eller nøkkelkortet ditt å utgi seg for å være deg.

Dette er autentisering ved hjelp av fysiske eller biologiske egenskaper, som fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning eller retinascanning. De fleste har kanskje tatt i bruk Face-ID på mobilen sin?

Dette refererer til tiltak for å beskytte e-postkommunikasjon, inkludert filtrering av spam, phishing-forebygging og kryptering av e-postmeldinger.

Dette er generell beskyttelse av nettsteder og webapplikasjoner mot sikkerhetsrisikoer, inkludert sårbarheter og angrep.

Dette er en prosess for å evaluere og vurdere trusler og sårbarheter for å kartlegge sikkerhetsrisikoer og utvikle tiltak for å redusere dem. Dette er ofte krevende å gjøre på egen hånd hvis folka dine ikke har kunnskapen som skal til. Vi bidrar gjerne med råd.

Nasjonal sikkerhetsmyndighets grunnprinsipper for IKT-sikkerhet gir også gode rammer å jobbe innenfor når man skal sikre sine data.

Dette er retningslinjer og prosedyrer som en virksomhet implementerer for å beskytte sine digitale ressurser og data.

Dette er retningslinjer og prosedyrer som fastsetter hvordan data skal sikres og overføres i et nettverk eller system.

Dette er en digital signatur som bekrefter identiteten til en nettside eller tjeneste og sikrer at dataene som sendes frem og tilbake er krypterte og beskyttet.

Dette er prosedyrer og tiltak som tas for å håndtere og begrense skaden etter en sikkerhetshendelse, som en datalekkasje eller et angrep. Vi kaller det beredskapsplan internt. Det er fordi de fleste har tenkt igjennom hva de skal gjøre ved fysiske kriser. Gjerne i forbindelse med en naturkatastrofe. I denne artikkelen tar vi for oss hvorfor du også bør ha en digital beredskapsplan for når det kan gå skikkelig galt.

Dette handler om å øke bevisstheten blant ansatte eller brukere om sikkerhetsrisikoer og beste praksis for å unngå dem. Folka dine kan være ditt beste forsvar.

Dette er utdanning og opplæring for ansatte eller brukere for å øke kunnskapen om sikkerhetspraksis og hvordan man gjenkjenner trusler. Vi har skrevet mye om hvordan lære opp gode sikkerhetsambassadører i bedriften. I denne artikkelen kommer vi med mange gode tips.

Dette er et område i et datanettverk som er isolert fra resten av nettverket for ekstra beskyttelse, vanligvis brukt for kritiske systemer.

Dette er prosessen med å søke etter svake punkter i programvare eller systemer som kan utnyttes av angripere. Det er en del av det vi gjør når kunder ber om en risikoanalyse.

Dette er teknologi som oppretter en sikker forbindelse til internett, krypterer datatrafikken og skjuler din identitet ut mot det åpne nettet. Dette gjør det vanskeligere for andre å spore dine aktiviteter og å stjele dine data.